I dag ser vi på skrivetips-boken Bird by bird: Some instructions on writing and life (1994) av Anne Lamott.
Bokomtale
Se for deg at du blir invitert inn på te med en publisert forfatter, en middelaldrende kvinne som virker ganske surrete. Når du setter deg ned, begynner hun å prate. Ustanselig. Om både det ene og det andre. Selv slipper du aldri til. Først drikker du nervøst av teen og lurer på hvordan du skal unnslippe dette. Så begynner du å like å sitte der og høre på hennes mange anekdoter om romanskriving og om livet selv.
Slik er det å lese denne boken.
Positive sider
Anne Lamott er veldig morsom. Det alene gjør boka verdt å lese, også for de som ikke har noen planer om å skrive annet enn sitt eget navn.
Boka presenterer noen få, men gode innsikter i det å skrive fiksjon. For å oppsummere de to viktigste:
- Ingen skriver gode førsteutkast. Bare få det gjort, og ta det derfra.
- Gi deg selv bittesmå skriveoppgaver så det store romanprosjektet ikke blir for overveldende.
Det er også mange tanker her om livet rundt selve skrivingen, f.eks. hvordan man takler sjalusi overfor vellykkede forfattere og tvil på egne evner.
Negative sider
Dette er ikke et oppslagsverk. De gode ideene du vil ta med deg videre ligger spredt rundt omkring, gjemt inniblant barndomsminner eller historier om hennes dødssyke venninne.
Lamotts måte å jobbe frem en historie på er meget organisk og et godt stykke unna min egen. Hun følger langt på vei innfallsmetoden, og lar historien og rollefigurene få en sjanse til å vokse frem av seg selv (jeg mistenker at hun skrev denne boken på samme vis). Dette er ikke negativt som sådan, men det begrenset overføringsverdien noe for min del.
Konklusjon
Selv om boka er gammel og skrevet for en litt annen tid, er det meste som står her fortsatt relevant. Les den for å få et innblikk i en nevrotisk forfatters indre vesen, og se hva du får plukket med deg på veien.
Karakter
Boka får en todimensjonal karakter.
