3 grunner til at forfattere bør ha et nyhetsbrev

Postmann

Pokker heller, jeg bare gjør det. Yo, check it:

Annenhver tirsdag røler jeg om det å skrive bøker og leve et slags liv. Eksklusivt innhold og kjempegratis!

Du leste riktig, jeg starter nyhetsbrev. Ja, sånn er det med den saken, du får mene hva du vil. Annenhver tirsdag blir en tirade-tirsdag hvor jeg fyller e-postkassene i det ganske land. Første utgave kommer 14. juli 2014. Les mer om innholdet i nyhetsbrevene her.

Hvorfor i all verden lage et nyhetsbrev?

Betimelig spørsmål. Her er tre grunner jeg kan komme på for min egen del:

1. Knytte et tettere bånd til leserne

Her selger jeg skinn så det står etter, mens bjørnebestanden bare vokser: Hvilke lesere sikter jeg egentlig til? Jeg har jo ikke publisert noe som helst ennå. Det kan så være. Akkurat som dette nettstedet skal nyhetsbrevet bygge interesse frem til jeg faktisk har et produkt å presentere. Den dagen jeg trenger at folk hører på det jeg har å si, bør jeg allerede ha snakket til dem en god stund.

Dette modellen er bygget på erfaringer fra et butikklokale i Trondheim sentrum som har stått tomt i fem-seks år. Hele denne tiden har vinduene vært dekket med svære plakater med besnærende spørsmålstegn. Snakk om å skape interesse! Det er ikke noe annet i livet mitt jeg er så spent på. Skulle det noen gang komme en åpningsdato, finner du meg liggende i sovepose utenfor, for på åpningsdagen skal jeg pinadø kjøpe alt de har, samme hva det er.

Stengt butikk

danielmilford.no gjør en del av jobben med å skape spørsmålstegn og selge bjørneskinn, men bloggen er noe folk aktivt må oppsøke, og jeg kan ikke belage meg på det alene. Gjennom å få besøke innboksen din håper jeg å komme enda nærmere deg, og ikke minst oppnå litt dialog og medvirkning på sikt. Hvis jeg skal skrive bøker for deg som du skal digge, må jeg jo først finne ut hvem du er.

2. Variere skrivingen (Eller: Unngå å bli deprimert)

Min første digitale personlighet var det arrogante rasshølet som drev humornettstedet tragisk.com. Der fikk jeg utløp for gleden av å skrive tøys og tull (og å rakke ned på andre, men sånn er det å være mann i tenårene). Kontrasten til boken jeg skriver nå kunne ikke vært større: Romanen var opprinnelig ment å bli morsom, men er stort sett nitrist. For all del, det er moro å få skrive noe som skiller seg fra alt jeg har gjort tidligere, men jeg har lengtet etter å få være litt flåsete igjen. Nyhetsbrevet vil bli en kanal hvor jeg kan få gurgle og gape litt som i gamle dager, bare at jeg denne gangen sannsynligvis vil rakke mest ned på meg selv (sånn er det å være mann i trettiårene).

3. Vise mer personlighet

(Dette er egentlig samme grunn som foregående, men jeg syntes 2 punkter ble litt snaut. Unnskyld.) Bloggen dekker hovedsakelig den seriøse og dedikerte delen av meg, og boken den melankolske. I nyhetsbrevet vil jeg forhåpentligvis få vist frem deler som egentlig definerer meg mer.

For å spe på punktet litt, kan jeg bringe mine skjulte agendaer frem i lyset: I markedsføringsøyemed er det en fordel at du blir kjent med meg og får en følelse av hvem jeg er (forutsatt at du får et positivt inntrykk). Da blir du mer investert i prosjektene mine, og sjansen for at du vil lese historiene mine øker. Dette er et fundament som må være på plass den dagen debutromanen er klar, og som må legges allerede nå. Bloggen har gjort jobben alene et halvår, nå kommer nyhetsbrevet i tillegg.

Hvem i all verden kommer til å ha interesse av nyhetsbrevet?

Nok et godt spørsmål, din lille luring. Forhåpentligvis vil alle som uansett følger denne bloggen få noe ut av det, og alle som er interessert i å lese historiene mine når de en dag kommer.

Som du kanskje har sett, er jeg ikke av typen som legger ut blogginnlegg om alskens småting. Isteden har jeg lagt meg på en linje med færre, sjeldnere og lengre innlegg om bredere spørsmål rundt det å skrive bok. For de som heller (eller også) ønsker å komme tettere på og høre små drypp med enklere innsikter i bokskriving og hyppigere oppdateringer, vil nyhetsbrevet være som manna fra himmelen. Ren og skjær manna, sier jeg!

Hvorfor i all verden annenhver uke?

Jeg har valgt frekvensen til nyhetsbrevet basert på en vurdering av at annenhver uke er ofte nok til at

  • folk husker meg mellom hver gang
  • folk vet når de kan forvente neste nyhetsbrev

og sjelden nok til at

  • folk gidder å motta nyhetsbrevet
  • jeg har noe nytt å melde hver gang

For sistnevnte punkt er det verdt å poengtere at nyhetsbrevet, som denne bloggen, i seg selv forhåpentligvis vil bidra til å motivere meg til å arbeide videre med skriveprosjektene. Det blir flaut for alle parter om fem nyhetsbrev på rad sier «Jeg har ikke gjort noe siden sist. Det går så mye bra på tv. La meg være i fred.»

Det er mulig jeg har bommet på samtlige av disse vurderingene. Jeg forbeholder meg retten til å øke eller senke frekvensen hvis jeg ser at den ikke fungerer. Du forbeholder deg retten til å slutte å abonnere.

Hvor mange abonnerer på nyhetsbrevet?

I skrivende stund har jeg én abonnent, min gode venn Ørjan som satt og så på at jeg konfigurerte påmeldingsskjemaet der oppe.

Om Ørjan forblir den eneste abonnenten (hvilket ikke er direkte usannsynlig), kommer jeg fortsatt til å sende ham nyhetsbrev hver fjortende dag. Ikke bare det, jeg kommer til å formulere meg som om jeg sender det til flere tusen stykker, og jeg kommer aldri til å avsløre overfor ham at han er eneste mottaker. Hvis du gjør et poeng ut av at du er fersk i gamet og at ingen leser det du kommer med, inviterer du heller ingen til å gjøre det. Lag godt innhold, og la innholdet tale for seg, så kommer forhåpentligvis leserne etter hvert. Da har jeg dessuten kanskje kommet til nyhetsbrev 0028, og i sin villfarelse går de rett i fella og tenker at siden jeg har holdt på en evighet, må jeg vite hva jeg snakker om  og siden jeg fortsatt holder på, er det kanskje flere enn bare denne mytiske Ørjan som hører på.

Jeg er bare skarve 30 år, jeg har god tid til å vente på de store massene. Når nyhetsbrev nummer 1000 kommer, har jeg nettopp fylt 68 og har fortsatt flere skrivende år igjen i meg. Da har jeg kanskje også en roman å vise til.

Annenhver tirsdag røler jeg om det å skrive bøker og leve et slags liv. Eksklusivt innhold og kjempegratis!

Én tanke om “3 grunner til at forfattere bør ha et nyhetsbrev”

Legg inn en kommentar