Anmeldelse: Write. Publish. Repeat.

Write. Publish. RepeatI dag ser vi på skrivetips-boken Write. Publish. Repeat. (2013) av Sean Platt og Johnny B. Truant, forfatterduoen fra forfattertrioen som driver forfatter-podkasten Self Publishing Podcast, som er mye bedre og morsommere enn denne boka.

Bokomtale

Boken tar i liten grad for seg selve skrivingen, men går grundig igjennom hva du bør gjøre når du har skrevet ferdig verket ditt. Eller, egentlig ikke. Én bok bringer deg ingen steder. Helst bør du ha opp mot et titalls titler klare før du gjør noen promotering overhodet, skal vi tro forfatterne. Dette ligger også i tittelen, som er bokens mantra: Skriv. Publiser. Repeter. Så lenge du har produktiviteten oppe, kan forfatterne hjelpe deg med markedsføringen.

Hovedpoenget i boken er at du bør behandle forfatterskapet ditt som om du er gründer i din egen virksomhet. Det er umulig å nå frem med å pusle på hobbybasis uten noen form for strategi. Dette er en tankegang jeg støtter fullt og helt.

Positive sider

I løpet av de nesten 500 sidene kan man fange opp ganske mange gode, og en del konkrete, tips og råd om hvordan man skal gå frem som selvpublisert forfatter. I motsetning til ganske mange andre tilsvarende bøker er ikke denne USA- eller engang anglosentrisk, det aller meste er allmenngyldige tips som like gjerne gjelder for norske forfatterspirer.

Negative sider

Det er kanskje litt råttent å fremme dette som negative sider, ettersom de starter boken med å liste dem opp, og si at hvis du ikke aksepterer det kan du like godt ligge unna, men:

Forfatterne bruker nesten utelukkende egne erfaringer som eksempler, og trekker derfor bare frem egne bøker hele tiden. Hele tiden. Flere ganger kunne de hatt god nytte av å bruke andres bedre eksempler. Selvpromotering i en skrivetipsbok fungerer hvis du er Stephen King. Det er de ikke. Jeg har lest et par av bøkene deres, og jeg hører fast på podkasten, og selv for meg ble det for mye navlebeskuelse her.

Boken er veldig rotete. Disposisjonen er god, men innad i kapitlene skriver de seg fullstendig bort i selvfokuserte anekdoter, og de gjentar poengene sine til det kjedsommelige. Minst tre ganger skriver de om hvordan boken ble dobbelt så lang som de tenkte fordi de ville dekke så mange tema, men for å være ærlig kunne de ha opprettholdt den tiltenkte lengden og fortsatt fått plass til alt de ønsket å si.

Konklusjon

Hør heller på podkasten hvis du har tid til og liker den slags.

Karakter

Boka får en todimensjonal karakter.

2d

 

Legg inn en kommentar