Hatet mot e-bøker

Fancy Decoration Bookworm Bookshelf
Fordelen med papirbøker burde være åpenbar. Kan e-bøker brukes til å innrede hjemmet ditt, kanskje? (Foto: Fancy Decoration Bookworm Bookshelf)

 

Hvis e-boken var en person, hadde han vært et rasshøl. Han hadde vært den forførende, men svikefulle Hugh Grant i Bridget Jones’ dagbok. Nei, verre. E-boken er mytiske Sauron, i en verden hvor usikre Frodo-er klamrer seg til papirbøkene sine, vandrende over Daudemyrene (som for øvrig er stappfulle av gamle bokhyller).

Slik kan det i alle fall virke av all kritikken som e-bøker får. Det må være lov å spørre: Hva skyldes hatet?

Sist ut i hylekoret er Dagbladet-kommentator (og forfatter) Fredrik Wandrup, med en kommentar som tilsynelatende objektivt trekker frem ulempene med skjermlitteraturen. Det faglige grunnlaget for kommentaren er vitenskapelige studier som viser at «forståelsen både for skjønnlitterære tekster og sakprosa er større hos dem som leser på papir. Noe av forklaringen kan være fornemmelsen av papir, det sanselige forholdet mellom hånda og boka, lukten av trykksverte (…). Papir snakker mer til følelsene enn en skjerm gjør.»

Jeg vil nødig harselere med vitenskap, men hvis vår evne til å tilegne oss kunnskap avhenger av lukten av trykksverte, er det ille ute med oss som art.

Når jeg leser kommentarer som denne, undrer jeg ofte «hvorfor». Hvorfor trykker Dagbladet dette? Hva er hensikten, baktanken, hva er det de ønsker å oppnå med teksten? Og på vegne av hvem? Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene at forfatteren har et problem med e-bøker, men det er vanskelig å skjønne hvorfor.

Prøv e-bøker først, så kan vi diskutere

Om fordelene og ulempene med e-bok sier Wandrup følgende:

«Argumentene for e-boka er og blir fysiske. E-boka er lett å bære og tar mindre plass. Men den er samtidig preget av de ulempene skjermlesning har i sin alminnelighet; den frister lettere til å skanne tekster framfor å lese hver setning for seg, den er mer distraherende fordi skjermen også byr på fristelser til å hoppe inn på Facebook eller whatever og har dessuten ikke noe forhold til annet enn enkeltsider, ikke til boka som helhet.»

Jeg kan nevne en bråte med fordeler som e-bøker har, men her frister de altså til skumlesing og er fulle av distraksjoner. Dagbladet-kommentatoren omtaler tidligere i kommentaren e-bok som «en link» og «en tekst på en nettleser», så jeg har allerede på følelsen av at han ikke har all verdens førsthåndserfaring med e-bøker, men her blir det også tydelig at han aldri har brukt en dedikert e-bokleser. Det er ikke flere Facebook-fristelser på min Kindle enn det er i papirbøkene mine.

Imidlertid er det unødvendig å peke finger mot Dagbladet alene. Det er mer regelen enn unntaket at e-bok-kritikere mangler faktisk e-bok-erfaring. Følgende eksempel, hentet fra hvor som helst på Internett, er skrekkelig typisk:

«The reason I have never used an e-reader is simply because nothing will ever quite be the same as holding a book in my hands. Feeling the texture of the paper, smelling it as it ages, running my fingers through the creases on the spine as I read and then re-read the same tome years later. These physical interactions with a book can’t be replicated by an e-reader (at least not yet). Furthermore, considering how connected we are all the time, I love grabbing a book and knowing that it’s just me and the book: no pop-ups, no sms coming through, no ‘urgent’ email to answer, and no need to recharge. But above all however, for me, the physical book becomes a decoration, a representation of my personality to display in my home.»

Det må være personer som dette som har svart på de undersøkelsene som Wandrup refererer til.

For det første: Kritikken av e-boken kommer gjerne fra noen som innrømmer aldri å ha prøvd en e-bokleser. Hvis de i det hele tatt bryr seg med å sammenligne papirbøker og e-bøker, sammenligner de vanlig lesning med det å lese på en mobiltelefon eller et nettbrett. Det er ingen Facebook-distraksjoner på en Kindle, ingen bakbelyst skjerm som gir deg hodepine. Prøv den, så kan vi diskutere.

For det andre: Argumentene for papirboken er stort sett emosjonelt fundert. Man snakker om lukten på papiret og trykksverten, følelsen av papiret mot fingrene, og hvordan boken ser ut i hylla. Ja, hvis dette er det viktige for deg med bøkene du leser, da har du helt rett i at e-bøker aldri kan konkurrere.

Boken er ikke poenget – historien er poenget

Når vi diskuterer papirbøker kontra e-bøker, synes jeg følgende skal ligge til grunn: Selve boken er ikke poenget. Boken er bare mediet. Det som er viktig, er historien inni. Mediet vil alltid utvikle seg, slik det har gjort fra muntlige beretninger som går fra generasjon til generasjon, via helleristninger til Gutenbergs trykkpresse og nå e-boken. Historiene har alltid stått i sentrum, og skal stå i sentrum også fremover.

Det virkelig interessante spørsmålet blir da: Hvordan påvirker e-boken vår konsumpsjon av historiene?

Fra utallige undersøkelser har vi sterke indikasjoner på at folk med e-boklesere leser flere bøker. Disse menneskene har ingen problemer med å la seg oppsluke av fortellingene de leser, selv om de ikke samtidig kan gni bokstavene utover papiret med fingrene sine. De liker faktisk leseopplevelsen med e-boklesere så godt at de ender opp med å lese mer.

Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er et temmelig godt tegn.

E-bokens fremtid

Til sist kan vi se fremover ved å kaste et blikk til siden. Noen i bransjen spår at lesing av bøker på mobil blir det store i fremtiden. Her klatrer jeg over bordet og stiller jeg meg på siden til hylekoret: Ryggradsrefleksen min er å blånekte på at noen kan foretrekke å lese lengre tekster på en skjerm som lyser dem rett i trynet. Det hjelper likevel så lite. Dagens ungdom gir blaffen i hva vi i hylekoret sier, de pleier å lese på skjerm. Mange av dem har skolebøkene sine kun tilgjengelig på PC. Dette er hvordan de er vant til å lese. Hvordan skal man kunne rekruttere dem til papirbøkene hvis papirbøkenes forse er «følelsen av å kjenne en fysisk bok mellom hendene»?

På et punkt i historien tviholdt nok også noen på følelsen av en hesterygg mellom beina. Barna deres ristet oppgitt på hodet og kjøpte seg en bil.

Hvis den oppvoksende slekt foretrekker tilgjengeligheten og fleksibiliteten ved å lese på en mobil enhet, kan ikke vi som innholdsprodusenter si at de tar feil. Vi må tilpasse oss og gjøre bøkene tilgjengelige der kundene våre ønsker å finne dem.

Ellers kan ikke engang den berusende duften av gamle bøker redde oss.


Annenhver tirsdag røler jeg om det å skrive bøker og leve et slags liv. Eksklusivt innhold og kjempegratis!

3 tanker om “Hatet mot e-bøker”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *