Et tu, Klassekampen?

Faksimile Klassekampen

Jeg kjører rallycross, er en av verdens ypperste i bilsporten. Etter å ha hørt mye bra om elektrisk fremdrift, bestemmer jeg meg for å prøve. I neste løp stiller jeg derfor med en elsykkel. Har jeg da mitt på det rene om jeg etterpå dømmer elbiler nord og ned?

Aversjonen mot e-bøker går som en farsott gjennom norske papiraviser. Etter at både Aftenposten og Dagbladet har spredt sin edder og galle om de digitale løsningene, har nå turen kommet til Klassekampen. Og for et oppslag det har blitt.

Bjørn Vassnes står bak to redaksjonelle tekster som til sammen utgjør en dobbeltside. Den ene er kanskje en artikkel, det andre kanskje en kommentar. Det er ikke så lett å si. Begge deler handler om det samme, som vanskelig kan formidles tydeligere enn det blir gjort i den ene overskriften:

Nei, papirbøker og e-bøker er ikke like bra.

E-bløffen

Noen har visst lurt Vassnes opp i stry om e-bokens kvaliteter. Jeg vet ikke hvem som har gjort det, for det unnlater Vassnes å si noe om. Hadde bare vedkommende isteden lånt Vassnes en Kindle, et faktisk lesebrett med digitalt blekk, så kunne dette pinlige avisoppslaget vært unngått. Kritikken går som vanlig på e-bøker på nettbrett, altså på enheter som ikke først og fremst er tiltenkt e-bøker. Argumentasjonen blir urettferdig, derfor ubrukelig, følgelig uinteressant.

Men la oss for moro skyld likevel ta med et par sitater: Først ut:

«De som tror e-bøker er mer miljøvennlige, vet nok ikke hva de lages av, og hvilke miljøproblemer utvinningen av disse mineralene forårsaker.»

Nei, hva er e-bøker laget av, igjen? Vassnes holder kortene tett til brystet. Vi kan legge godviljen til, og fortolke hans «e-bøker» som «lesebrett». Uansett tar han feil.

Sitat nummer to er bildeteksten:

«KINDEREGG: Papirbøker er bra for konsentrasjonen. De gjør det lettere å holde oversikten, gir en fysisk følelse av teksten, og de lukter dessuten godt.»

De lukter godt? Virkelig, det er argumentet? Også du, Klassekampen?

En av de beste luktene jeg kjenner, er lukten av nytt datautstyr. Lesebrettet mitt luktet digg da jeg dro av plasten første gang. Det kunne aldri ha falt meg inn å bruke det som et seriøst argument for e-bøker. Leseopplevelsen skal ikke handle om lukt og opplevelsen av papirtekstur mellom fingrene. Følelsene en bok fremkaller, skal først og fremst komme fra ordene inni den.

De ordene har du minst like god tilgang til på et lesebrett.


 

En og annen tirsdag røler jeg om det å skrive og leve et slags liv. Eksklusivt innhold og kjempegratis!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Et tu, Klassekampen?”