Hvorfor og hvordan bruke betalesere

Sur unge

Hvis man er forfatter tilknyttet et forlag, er det mange som er borti manuskriptet ditt før den ferdige boken står i bokhandelen. Hvis du som meg er en selvpublisert forfatter, betyr det at du i prinsippet kan selge boken din uten at noe annet menneske har lagt pølsefingrene sine borti teksten din. Dette sparer deg både tid og masse prakk, men er det lurt?

Tenk gjennom følgende: Hvis du har tenkt å publisere det du skriver, skriver du for at andre skal lese det. Da ønsker du typisk også at det du skriver skal være best mulig. Likevel vegrer mange seg for å la noen se gjennom tekstene sine med kritisk blikk. Det er kanskje akkurat kritikken vi er redde for, men den vil komme i stort monn fra sinna, betalende lesere hvis du ikke sørger for å ha gitt dem den beste boken du var i stand til å produsere. Vurder da følgende påstand:

Den beste boken du er i stand til å produsere, lager du ikke på egen hånd.

Jeg tar det tilbake. Det er ikke en påstand. Det er en kjensgjerning. Ja, det gjør vondt i egoet, men det får så være. Jeg trenger hjelp, samme hvor selvpublisert jeg er.

Fire ulike typer revisjoner

I en ideell verden har du penger til å kjøpe tjenester fra folk som er profesjonelle på de ulike fasene til et bokmanuskript. I USA, hvor selvpublisering er mye større enn her hjemme, er editors for hire blitt stor business. Slike frilansredaktører tilbyr revisjonstjenester innen en eller flere typer, for eksempel disse:

  1. Developmental editing (plottstruktur, gjerne før selve skrivingen): Tilbakemelding på og diskusjon rundt omriss, struktur, målgruppe og så videre. Dyktige developmental editors er knallgode på hvordan man organiserer en god historie, og kan peke ut svakhetene i historiefortellingen din allerede på idéstadiet, før du har skrevet ned et eneste ord.
  2. Content editing (innhold, etter utkastet er skrevet): Tilbakemelding på struktur, flyt, logiske brister, overganger mellom avsnitt og kapitler, samt en evaluering av stil og stemme i boken (altså hvorvidt de går overens med målgruppen).
  3. Copyediting (språk og struktur, etter utkastet er revidert): Språkvask. En god språkvasker tar også lett content editing, og sørger for å rydde opp i logiske brister og dårlig struktur.
  4. Proofreading (korrekturlesing, når boken i prinsippet er klar for publisering): I tillegg til den selvsagte rettingen av skrivefeil, kan korrekturlesing også være ment å fange opp feil som har dukket opp i formateringen, at ikke noe av innholdet mangler, etc.

I og med at enhver frilansredaktør med respekt for seg selv tar sine tilmålte hundrelapper i timen, sier det seg selv at det blir kostbart å kjøre dette løpet fullt ut for hvermannsen. Det er lett å bli fristet til å hoppe rett til nivå 4, begrense det til korrekturlesing, og attpåtil ta den selv (jeg fikk jo toppkarakter i norsk på skolen, for svingende!). Beklager, det duger ikke.

Det finnes heldigvis et alternativ: Utnytt på det groveste folk som har lyst til å gjøre jobben gratis for deg.

Betalesere: Den enkle (og billige) varianten

Skal du lykkes, trenger du støttespillere. Det gjelder i bokskriving som med alt annet. Jeg ville vært livredd for å publisere noe som helst uten at andre har sett på det, men det holder ikke å lempe en bunke med ark i fanget på en tilfeldig valgt slektning eller bekjent og be om «tilbakemelding på dette». Bestillingen din må være konkret, og du må være bevisst hvem du spør.

Jeg ga nylig ut min første bok. Plant-Man er en actionfylt superhelthistorie for ungdommer i alle aldre. La meg bruke min prosess fra skriblerier til ferdig bok som eksempel:

Etter å ha skrevet meg gjennom hele historien om Plant-Man, satt jeg tilbake med et førsteutkast. So far, so good. Men how good? Ikke særlig good. Førsteutkast er aldri spesielt gode. Det er derfor man skriver et andreutkast. Siden jeg ikke lever på fyllepennens eller engang skrivemaskinens tid, er begrepet «andreutkast» egentlig fryktelig misvisende. Jeg skriver ikke på nytt det som allerede fungerer, men jeg omskriver til gjengjeld fryktelig mye. Dermed kan det hende at enkelte kapitler tukles med åtte-ti ganger, mens andre forblir tilnærmet uforandret.

Stephen Kings metode, slik han skisserer den i On Writing, er å legge teksten sin i en skuff i minimum seks uker før han går tilbake til den. Da møter han teksten med et friskt blikk, og finner alltid ting han kan forbedre. Slik kan man holde på inn i evigheten hvis man er perfeksjonist og redd for faktisk å publisere. Selv polerer jeg dit hen at jeg er rimelig fornøyd, før jeg går over til neste fase.

Dette er det stadiet hvor man normalt ville ha oversendt manuset til forlaget sitt. Siden Plant-Man skal selvpubliseres, har jeg ingen profesjonelle redaktører for å avluse denne kjøteren. Selv om man kan luke ut mye ræl på egen hånd om man bare kjører seks-ukers-regelen nok ganger, er det et ufravikelig krav at andre får si sin kompetente mening. Disse prøvekaninene er de jeg kaller betalesere, da de er lesere av en uferdig bok, en bok i beta-fasen.

Valg av betalesere

Tidsaspektet er det mest frustrerende med å bruke betalesere. Jeg begynte å skrive Plant-Man i juli. De første betaleserne fikk boken i november. Den kom for salg først i april. Det krevde alt jeg hadde av tålmodighet, men betaleserne må få tid på å jobbe seg gjennom boken.

Mens betalesere leser boken, får ikke jeg som forfatter gjort noe som helst med den. For å økonomisere prosessen, lot jeg derfor flere betalesere lese samme utkast. Samtidig er det greit å få noen nye blikk på stadig reviderte utkast. Her må man gjøre en avveining mellom hva som blir mest matnyttig, og hvor ulidelig lenge man vil holde på. For Plant-Man endte jeg med sju betalesere, fordelt på tre runder. Jeg kunne brukt flere, og jeg kunne hatt flere eller færre runder. At betaleserne ikke var diametralt uenig med hverandre, var et argument for ikke å bruke flere enn jeg gjorde. Hadde tilbakemeldingene vært motstridende, ville det vært et argument for å hente inn flere par øyne.

For å gjenspeile flere typer revisjoner (jf. listen over), håndplukket jeg sju kandidater med hver sine styrker:

  1. En konsulent med et uslåelig analytisk blikk
  2. En 13-åring som representerte hovedmålgruppen
  3. En ekspert på superhelter
  4. En forfatterspire og lesehest med dialog som spesialfelt
  5. En doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap
  6. En skolebibliotekar med mastergrad i fantastisk barnelitteratur
  7. En språkvasker (for grovkorrektur)

Alle sju takket ja, sannsynligvis uten å vite hva de gikk til.

Foruten disse sju nydelige menneskene, er jeg velsignet med at flere også frivillig meldte sin interesse. I tillegg til et ønske om å begrense antallet, synes jeg kanskje å ha avdekket at det flere av dem egentlig ønsket å være, var lesere. Lesere og betalesere er ikke det samme. Lesere kan lese boken når den er ferdig og ligger ute til salgs. Lesere kan lene seg tilbake og kose seg med boken. Å være betaleser er en jobb. Ikke bare det, det er en møkkajobb. Betaleseren må saumfare historien han leser etter forbedringspotensial. Noen er knallgode til å finne plotthull. Andre er flinke til å peke ut hvor historien går for tregt, eller hvor motivasjonen til rollefigurene er uklar eller ikke gir mening. Atter andre spotter skrivefeil på lang avstand. Jobben min som forfatter er å finne de folkene som samlet kan gi meg de svarene jeg trenger, og som er dumme nok eller snille nok til å gjøre det gratis.

Spørsmål til betalesere

Alle betaleserne fikk individuelle oppdrag basert på sine styrker. I tillegg fikk de fleste av dem (eksempelvis ikke 13-åringen, som først og fremst fikk i oppgave å svare på hva som var kult eller teit) dette spørsmålssettet:

  • Er rollefigurene gode nok? Tydelige nok? Forskjellige nok?
  • Er det noe som ikke gir mening? Hendelser/motivasjoner etc.
  • Hvor går handlingen for tregt eller for fort? Er handlingen for lang eller for rotete?
  • Har du forslag til kulere ting som kan/bør skje?
  • Har du forslag til gode/bedre/flere one-linere til [hovedpersonens sidekick]?
  • Det hadde også vært fint med en oppsummering om hva du oppfatter at historien egentlig handler om, tematisk sett, og om du synes dette kommer klart nok eller for klart frem (med tanke på målgruppen).

Noen av spørsmålene er generelle og kan brukes på enhver bok, mens andre er spesialtilpasset handlingen i Plant-Man. Som du ser, tillater jeg også en høy grad av brukermedvirkning: Hvis noen av betaleserne har bedre ideer enn jeg til både handling og dialog, er jeg åpen for det. Bruker man først betalesere, kan man like gjerne misbruke dem.

Sett under ett dekker spørsmålene og betaleserne både developmental edits (om enn det kommer noe sent i prosessen), content edits, copyediting og proofreading. Formateringsarbeidet er ikke spesielt komplisert for en e-bok, så det tok jeg selv.

Tilbakemeldingene fra betaleserne

Folk er forskjellige, og derfor blir også tilbakemeldingene forskjellige – ikke bare i innhold, men i form. Der noen skribler korte kommentarer og streker under ting i en papirversjon, skriver andre lange essays om hvorfor rollefigurene fungerte eller ikke, og hva handlingen betød for akkurat dem. Denne variasjonen var jeg ute etter, og jeg la derfor ingen føringer for sluttproduktet fra betaleserne. Med flere av dem hadde jeg en lengre én-til-én-samtale i etterkant, for å diskutere boken og deres syn på den. Dette oppfatter jeg som fordelaktig for å oppklare uklarheter, og for at jeg skal kunne komme til bunns i synspunktene deres. Dessuten har jeg typisk en del spørsmål om hvordan enkeltpartier i boken ble oppfattet – spørsmål som det blir ledende eller avslørende å stille før betaleseren har lest boken.

Til syvende og sist er det opp til meg som forfatter å vurdere hvilke tilbakemeldinger jeg tar hensyn til og ikke. Jeg skal være ærlig og si at jeg fikk mye større utbytte av betaleserne mine enn jeg trodde på forhånd. Alle hadde sine egne innspill som har løftet kvaliteten på sluttproduktet. Dette er ikke floskler og visvas, og nei, det hadde ikke hjulpet om jeg hadde lagt boken i Stephen Kings skrivebordsskuff i aldri så mange uker. Andres øyne har andre hjerner bak seg, viser det seg, så det er utrolig hva de ser.

Benytt dem.

Betaleser

Første betaleser mottar Plant-Man til gjennomlesing.


Omskrevet versjon av – og først publisert som – mitt tolvte nyhetsbrev (tirsdagstiradene).

Actionkomedien Plant-Man er tilgjengelig på alle relevante digitale plattformer.

3 Comments

  1. Hei Daniel, tusen takk for denne nyttige artikkelen. Enhver indieforfatter med respekt for seg selv må få med seg hvor viktig det er å få andre til å lese igjennom manus.

    Jeg tror også vi vil se et økende marked for frilansredaktører, i takt med at selvpublisering blir mer vanlig også her i landet.

    De har jo så mange flotte ord på engelsk, vet du hva de forskjellige rollene kalles på norsk? Jeg vil tro at nr 1 og 2 (Developmental og Content editing) begge gjøres av en redaktør i Norge.

    Nr 3, Copy editing, ble jeg mer usikker på. Formatering er vel ombrekkerens oppgave. (Har også nylig lært meg ordet Copywriter, som jeg har skjønt er en som skriver tekster til bruk i markedsføring).

    Nr 4 Proofreading kalles vel enten språkvask eller korrekturlesing i Norge. Jeg er usikker på om forlagene bruker samme person eller to forskjellige.

    Kanskje noen med erfaring fra forlagsbransjen kan svare på dette?

    • Jeg sjekket med den tidligere nevnte språkvaskeren, og har justert tekstene litt. Hun sier at formelle feil (korrektur) også kan tas i språkvask, men det tas vanligvis egne korrekturrunder etterpå. Her er praksis ulik: noen bruker korrekturlesere, noen fordeler jobben mellom forlagsredaktør og forfatter, noen lar kun forfatter melde inn feil. Det varierer vel en del fra forlag til forlag, og hvorvidt det er skjønnlitterært eller sakprosa.

      Hvis noen har gode forslag til norske betegnelser, bruker jeg gjerne dem. Når det faktisk blir et marked for disse frilansredaktørene, dukker det nok opp gode norske alternativer.

      • Takk for kjapt svar! Uansett hva man kaller rollene, hva de gjør er det vesentlige. Som du påpeker, er det viktig å velge betalesere som tør å komme med ærlige tilbakemeldinger. Det må man avklare med folk på forhånd. Ellers får du tilbakemeldinger som «Nå har jeg lest igjennom, men fant ingenting.» En god redaktør finner selvfølgelig alltid noe.

Legg inn en kommentar