Indieforfatter Vegard Svingen om selvpublisering og skriveprosess

Vegard Svingen

I vinter ga barnebokforfatter Vegard Svingen ut debutromanen Fredrik Fompel og tankemonstrene (også på engelsk som Freddy Fumple and the mindmonsters). Boken er beregnet på barn i alderen 9 til 14 år, og følger unge Fredrik som finner et gjenferd på rommet sitt. De siste ukene har ballen begynt å rulle i det amerikanske markedet, med daglige salg av den engelske versjonen. Sist helg toppet det seg med 15 kopier solgt på en dag, som resultat av en pågående markedsføringskampanje i hans egen regi.

Svingen selvpubliserte nemlig boken, på begge språk, uten bistand fra forlag. I intervjuet nedenfor spør jeg hvorfor. I tillegg får vi høre hvordan boken vokste frem:

Hadde du omrisset til historien klart før du begynte å skrive?

Da jeg satte meg ned for første gang hadde jeg bare starten klar: En gutt flytter på landet og blir kjent med et spøkelse som går igjen på rommet hans. Veldig tidlig oppdaget jeg at Jørgen (spøkelset) bar på en stor hemmelighet som gjorde det vanskelig for ham å finne frem til «den andre siden» og bli gjenforent med sin familie.

Jeg sier «oppdaget», for jeg er ikke så stor fan av «begin with the end in mind». Struktur er veldig bra, og trengs spesielt i fasene når man gjør omskrivninger, men ikke i førsteutkastet! Er man for strukturert for tidlig, blir historien gjerne plottdrevet – altså styrt av ytre hendelser – i stedet for karakterdrevet, hvor historien følger hovedpersonens valg.

Jeg tar ofte pauser og sitter mye i stillhet når jeg skriver et førsteutkast. Da ser jeg for meg og «snakker med» karakterene. Jeg spør for eksempel «hvor vil du nå?» eller «hvorfor vil du/vil du ikke dette?» Jeg har mang en gang prøvd å «styre» karakterene, som å presse dem inn i en bestemt handling eller væremåte, men jeg får meg rett og slett ikke til å skrive ut situasjonen fordi karakterene høylytt sier «hei Vegard, jeg er som jeg er, ikke som du vil jeg skal være!»

Barnebøker er ingen enkel sak. Hvordan tilpasset du historien til et yngre publikum?

Det er ingen tilfeldighet at de store barneboksuksessene som Harry Potter-serien, eller bøkene til Roald Dahl og Astrid Lindgren treffer så godt. De tar barna på alvor og våger å gå inn på de mørkere delene av tilværelsen.

De første utkastene mine var altfor snille og hyggelige for målgruppen. Utfordringen ble å gjøre fortelleruniverset mørkere, tydeligere og morsommere for hver omskriving. «Snillisfella» er en utfordring for alle som skriver for eldre barn. I løpet av mine åtte år som programskaper i NRK Super jobbet jeg imidlertid med hundrevis av barn, så jeg opplever at jeg at jeg kjenner målgruppen veldig godt.

Hvor lang tid brukte du på å skrive boken? Hva måtte du prioritere ned for å komme i mål?

Førsteutkastet tok tre måneder. Da skrev jeg disiplinert hver ettermiddag etter å ha kommet hjem fra studiene. Så ble hele prosjektet lagt i skuffen, før jeg hentet det frem igjen et par år senere. Da tok jeg fri fra all jobbing på dagtid, og levde sparsomt i flere måneder for å fullføre omskrivningen.

Som forfatter må man dessuten hegne om «alene-tiden», der fantasien får tid og rom til å blomstre. Derfor er det høyst nødvendig å lære seg å si tydelig nei til mange henvendelser fra jobb, familie og venner i denne perioden.

Hvor skriver du helst?

Jeg skriver aller best hjemme. Jeg er ingen typisk kaféskriver, på kafé er det altfor mange distraksjoner, som for eksempel musikk som tar meg ut av stemningen jeg prøver å formidle.

Når skriver du?

Jeg skriver aller best tidlig på formiddagen, og det må gjerne pøsregne utenfor vinduet, da blir jeg ekstra flittig og kreativ. Selve ideene kommer riktignok overalt til alle tider, derfor har jeg alltid med meg en mulighet til å notere det som kommer. Og det er et viktig råd til alle som skriver: Noter alltid ideene med en gang de kommer, ellers forsvinner de for aldri å dukke opp igjen.

Hvorfor valgte du å selvpublisere boken om Fredrik Fompel?

Jeg var i noen tidlige møter med blant annet Damm. De var interessert, men mente jeg skrev for avansert for barna. Det var jeg uenig i, og nå jeg er stolt av at jeg den gang turte å stå opp for den unike historien jeg ville fortelle. Noen år senere holdt den på å bli spillefilm, men det viste seg å bli for dyrt. Da Amazon og andre for noen år tilbake skapte gode økosystemer for selvpublisering, tenkte jeg: «Nå er tiden inne.» Så hoppet jeg inn i dette utrolig spennende eventyret som å gi ut bok selv er.

Hva var det vanskeligste med å gi ut boken selv?

Ettersom jeg hele tiden har vært i full jobb, har mangel på tid vært en stor utfordring. Ikke bare har jeg gitt ut boken både elektronisk og trykt, jeg har også fått den oversatt til engelsk. Det krever enormt med tid. Jeg valgte å gjøre som skilpadden: gå sakte, men sikkert mot målet. Da jeg først bestemte meg for å gi ut selv, satte jeg meg som mål å ha det hele klart i løpet av et par år. Det gikk akkurat!

Det er interessant at du har en papirutgave av boken også. Den usikkerheten jeg merker på folk jeg prater om mine egen bok med, er ikke først og fremst at den er selvpublisert, men at den kun finnes som e-bok. Hvordan løser du trykk, salg og distribusjon av papirboken din uten å fylle garasjen med usolgte kopier?

Den trykte versjonen er laget via «CreateSpace», et Amazon-eid selskap. Jeg har ikke noe eget boklager. Bokfilen ligger inne hos Amazon, som trykker opp bøkene «on demand» – etter hvert som de bestilles. Det er et helt genialt system, og det er bare et spørsmål om tid før en slik metode også kommer til Norge.

Ja, det florerer ikke akkurat av løsninger for indieforfattere i Norge ennå, og du er en av ytterst få norske forfattere som har selvpublisert på amerikanske Amazon. Hvordan ser du på mulighetene for selvpublisering her til lands?

Norge er ennå langt unna USA på dette området. Det er nesten bare ebok.no som per i dag gir selvpubliserte forfattere i Norge mulighet til å nå ut med sine verk på en lettvint måte, men de gjør fremdeles forskjell på selvutgitte forfattere og etablerte, og har for eksempel en egen fane for «selvpublisert». Amazon, derimot, tjener stort på forfattere som gir ut eget materiale, og stadig oftere hører vi om selvpublisert litteratur som blir konvertert til film. Sist ute er vel The Martian av Andy Weir, som Ridley Scott regisserer, med Matt Damon i hovedrollen.

Mulighetene hos ebok.no er er imidlertid et tegn på at noe er i ferd med å endre seg også her på berget. Jeg har stor tro på at det er «stille før stormen», snart kommer dette for fullt også i Norge. Både din utmerkede Plant-Man og min egen er tegn i tiden på at det snart braker løs. Endelig blir det i større grad opp til leserne å bestemme hva som er bra eller dårlig litteratur, i stedet for at dette skal avgjøres av enkeltpersoner i forlagene.

Freddy Fumple And The MindmonstersSiden du har fått boken oversatt til engelsk, har du vel tro på å utnytte det noe større engelskspråklige markedet også. Hvordan kom denne oversettelsen i stand?

De første som leste boken oppfordret meg til å oversette den. De oppfattet den som tidløs og som en «vaskeekte Spielbergsk eventyrfilm», noe jeg tok som en stort kompliment! Det tok imidlertid mange år før tanken om å gjøre en engelsk versjon modnet. Først måtte jeg jo bli ferdig med den norske!

Da jeg først bestemte meg for å gi ut boken på Amazon, kom tanken om en engelsk versjon tilbake. Da spurte jeg en god og språkmektig venn av meg, Øyvind Skogly Pedersen, om han ville gjøre en oversettelse. Ettersom også han var i full jobb, laget vi en avtale om at boken skulle være ferdig i løpet av et par år. Jeg betalte dessuten av egen lomme for dette, dog en mye lavere sum enn om jeg skulle gått til en tradisjonell oversetter.

Oversettelsen var forøvrig en fantastisk morsom prosess! Ikke bare å finne nye, engelske navn på karakterer og steder, men også å få kapittel for kapittel tilsendt fra Øyvind. Plutselig så jeg hele historien utenfra. Dette var den aller første gangen jeg tenkte «neimen, dette er jo en veldig kul historie – skulle ønsket jeg hadde skrevet den selv!»

Hva er erfaringene med den engelske versjonen så langt?

Den har fått veldig gode kritikker av amerikanske boksteder, ikke minst på grunn av den fantastiske jobben Øyvind har gjort. Derfor har jeg jo et håp og en drøm om at den virkelig vil oppdages av det engelskspråklige publikum. Det er selvfølgelig knallhard konkurranse, så hjertet gjør et ekstra lite gledeshopp hver gang jeg selger et eksemplar til noen i utlandet. Til nå har den solgt noen eksemplarer både i USA, Tyskland og Frankrike, og ekstra hyggelig var det å motta en hilsen fra en jente i Sør-Korea som hadde kjøpt den og var i full gang med å lese!

Nei, salget går jo ikke av seg selv for en uten et stort markedsføringsapparat rundt seg.

Dette er den største utfordringen, og markedsføringen er der jeg har lagt inn minst krutt til nå. Når boka er ferdig, er jo bare halve jobben gjort for en selvpublisert forfatter. Jeg har riktignok stor tro på at så lenge folk synes boken er bra, vil ordet spre seg. Det betyr også mye hvis disse første leserne legger igjen anmeldelser på boksidene, dette leser de fleste som vurderer et kjøp. Derfor gir jeg bort mange gratiskopier til kolleger, venner og familie. Dessuten har jeg så klart spredt det glade budskap på Facebook.

Håpet er at boken blir en «snakkis»! Den siste måneden har boken plutselig begynt å selge mye mer, så det er tydelig at noe har begynt å røre på seg. Det lover bra, men jeg er spent på om boken vil fortsette å selge så bra også etter at salgskampanjen min er over om noen dager.

Du har prissatt boken din til 49 kroner på Ebok.no, og i underkant av fire dollar hos Amazon. Hvilke vurderinger ligger bak valget av pris?

Jeg er fullstendig klar over at jeg er et ukjent navn. Hvorfor skal en potensiell leser bruke pengene på meg når de kan kjøpe et verk fra en etablert forfatter? Derfor har jeg satt prisen i det nedre sjiktet, for at terskelen for å kjøpe og lese boken skal være lav. Faren er selvfølgelig at en leser tror at billig og selvpublisert betyr dårlig, men all erfaring fra selvpubliserte forfattere på Amazon tilsier at det er helt nødvendig å sette en lav pris når man er ukjent.

Hvilke tips vil du gi til begynnende forfattere?

Stol på din egenart og det genuine du vil fortelle! Skriv om det du vil, som du vil, og ikke prøv å være «flinkis» under førsteutkastet. For den mer slitsomme omskrivingen må du sette av tid og vise at du virkelig mener alvor.

Og hvis du står fast i historien din, ikke prøv å finne ut av det selv. Spør karakterene dine. De har ofte sterke meninger om saken!

One Comment

Legg inn en kommentar