Ny betalingsmodell for e-bøker i folkebiblioteket

ebokbib

Nasjonalbiblioteket presenterte i dag et forslag til en ny betalingsmodell for e-bøker i norske folkebibliotek. Betaling per utlån er et viktig stikkord. Til det vil jeg si et forsiktig hurra.

Den nye modellen deler tilgangen til e-bøker i en lisensperiode og en klikkmodell. Lisensmodellen skal gjelde de to første årene etter at bøkene er kommet inn til biblioteket, og innebærer begrensinger i antall utlån og at ikke flere kan låne e-boken samtidig. Etter to år føres e-bøkene over i en klikkmodell hvor de kan lånes ut uten begrensninger og bibliotekene går over til å betale per utlån.

Min ungdomsroman Plant-Man er tilgjengelig for e-boklån i folkebibliotekene. Som selvpublisert forfatter har jeg ganske god oversikt over avtalene forlaget inngår på mine vegne, siden det er jeg som er forlaget mitt. Umiddelbart, for min egen del, synes jeg forslaget fra Nasjonalbiblioteket har mye positivt ved seg.

Dagens modell er en ren lisensmodell hvor lisensen utgår etter 3 til 5 år. Den kanskje største overraskelsen min da Plant-Man skulle få plass i de digitale bokhyllene på biblioteket, var hvor likt man behandler en e-bok med en papirbok: Det er opp til hvert folkebibliotek å bestemme hvor mange lisenser de kjøper inn av en bok. Kjøper de for eksempel tre lisenser, kan de låne ut e-boken til tre stykker samtidig. Først når en har «levert tilbake» e-boken, blir den «ledig» og andre kan låne den. Slik får du venteliste på et digitalt produkt som det er en ren teknisk øvelse å begrense antallet av. Tankegangen er nok til dels at ikke biblioteket skal kannibalisere alt e-boksalget. Er e-boken populær nok, blir det lang venteliste. Det er kanskje greit. Som forfatter har jeg ikke i utgangspunktet så mye imot at de begrenser tilgangen. Det jeg skjønner mindre av, er betalingsmodellen.

Når et bibliotek ønsker å tilby min e-bok, kjøper de inn et ønsket antall lisenser via Biblioteksentralen, som sender fakturagrunnlag til forlaget. De tar et saftig mellomlegg og selger så lisensen til folkebiblioteket på mine vegne. Det fremgår ikke av fakturagrunnlagene jeg har sett hvor lenge lisensen varer, men gitt hvordan Nasjonalbiblioteket omtaler dagens løsning, er det altså et sted mellom 3 og 5 år. Biblioteksentralen betaler meg det samme for lisensen som enhver annen leser betaler for å kjøpe boken i i butikken. Forskjellen er altså at Biblioteksentralen gir e-boken videre til biblioteket, hvor uendelig mange kan lese den. Uendelig mange eller endelig få. Enten fem personer låner e-boken min, eller femti tusen, tjener forfatteren det samme.

Det er dette jeg ikke skjønner logikken bak.

Når du låner en bok i biblioteket, er det nettopp et lån. En tjeneste. Det er ikke et produkt. For meg gir det langt mer mening å ta betalt for hver gang noen benytter seg av tjenesten, altså låner boken, enn å ta betalt for muligheten for at noen kan benytte seg av tjenesten. Derfor er jeg en prinsipiell tilhenger av den såkalte klikkmodellen. Den vil dessuten kunne bidra til å løse floken som har oppstått mellom bibliotek og forlag om hvorvidt utlån ødelegger for salg. En e-bok som er populær i biblioteket vil generere direkte inntekter til forlaget (og formodentlig forfatteren), mens en upopulær e-bok ikke vil belaste biblioteket for unødige kostnader.

Forslaget til Nasjonalbiblioteket innebærer ikke en full klikkmodell, og det er det sikkert gode grunner til. Et fullt frislipp med uendelige lisenser fra første stund, hadde sikkert falt e-bokhandler som Ebok.no tungt for brystet. Uansett er forslaget etter denne forfatterens mening et stort skritt i riktig retning av en prismodell for digitale tjenester som faktisk er tilpasset det faktum at det er digitale tjenester de prøver å prissette.

Beslektede innlegg

2 Comments

Legg inn en kommentar