Javier Marías er Spanias største nålevende forfatter. Totalt har han solgt over seks millioner bøker på nesten førti ulike språk. I sommer feiret han sin eventyrlige suksess med å publisere den deprimerende artikkelen Seven Reasons Not to Write Novels and Only One Reason to Write Them. I går fikk hans sju grunner til å droppe forfatterdrømmen omtale på Dagbladet, med relativt god spredning blant forfattere, forleggere og lesehester. Den stilltiende spredningen overrasker meg litt, for makan til sure oppstøt er det lenge siden jeg har sett. Jeg gidder ikke engang kommentere grunner som «å skrive en roman vil slett ikke gjøre deg rik» eller «romanen er ingen garanti for selv den minste kjendisstatus», for ærlig talt burde ikke den slags være målet uansett (Marías har dessuten oppnådd begge deler). Derimot biter jeg meg merke i hans grunner nr. 5 og 6, som ikke kan få stå uimotsagt. Personlig oppfatter jeg disse grunnene som utdaterte, med en kritikk som har vært ugyldig omtrent siden årtusenskiftet. Hør bare:
5. «Romanen gjør deg ikke udødelig. Romaner lever ikke lenge før de blir glemt for alltid, for etter bare noen få måneder etter lansering vil de forsvinne fra bokhandlene.»
Den korte hylletiden til de aller fleste bøker har vært et reelt problem for forfatterne. Det er et bittelite tidsvindu hvor boken din enten lykkes eller forsvinner inn i glemselen. I dag er heldigvis forfatterens situasjon langt bedre. Jeg har nemlig en god nyhet til deg, Javier Marías, og det er at dette er i ferd med å endre seg. Endringen heter Internett.
I bokhandlene på nett forsvinner bøkene aldri. Ingen utgivelser forblir riktignok evig på netthandelens forside, men de lar seg finne i arkivet. Særlig ebøker vil vise sin monumentale styrke over tid: Ebøkene blir aldri utsolgt, og de er alltid på lager. For meg som forfatter gjør det ingenting om det tar boken min ti år å slå an, og hver nye dag er en ny sjanse for bøkene mine å bli oppdaget.
6. «Romanforfatteren får aldri oppleve leserens reaksjon på verket som er produsert, i motsetning til kunstmalere, filmregissører eller musikere. Han har bare et salgstall å forholde seg til.»
Gud bedre, Marías, hvilket århundre lever du i?
Den første måten du kan lese lesernes reaksjoner på, er gjennom anmeldelser. Tiden hvor alt berodde på papiravisens bokanmeldelse, er for lengst over. Nå kan du finne lesernes egne, ufiltrerte anmeldelser i de fleste nettbokhandlene som selger boken din, eller på tjenester som Goodreads eller norske Bokelskere. Dessuten finnes det flust av bokblogger, også på norsk, som gjerne går mye mer detaljert til verks enn en plassbegrenset anmeldelse i avisa noen gang kunne gjøre.
Til sist kan (og bør) du selv gå aktivt til verks. Igjen er stikkordet Internett: Gjør deg selv tilgjengelig for dine lesere med ditt eget forfatter-nettsted, ditt eget forfatter-nyhetsbrev og/eller brukerkonti i sosiale medier. Der kan du inngå i direkte dialog med dine lesere og få så mange reaksjoner du bare vil.
PS: Javier Marías ene grunn for å skrive bok, var å ha en fantasiverden å gjemme seg i. Hadde han bare kastet ett fattig blikk opp på den virkelige verden, hadde han fått med seg at det aldri har funnes en bedre tid å være forfatter på enn nå.
