Jeg skulle likt å forstå hva e-bøker har egentlig gjort mot norske kulturjournalister. Var e-bøkene ekle med dem i skolegården?
I januar omtalte jeg en slags kommentar i Dagbladet. Her er to ferske eksempler fra Aftenposten:
Aftenposten, 3. februar:
Fem grunner til at ryktet om papirbokens død er betydelig overdrevet
Jeg er usikker på hvem som har påstått at papirboken skulle forsvinne. Aftenposten oppgir ingen kilder på det. Selv har jeg spådd at papirboken og e-boken vil sameksistere i harmoni. Aftenpostens grunner 3, 4 og 5 bygger opp under dette.
I Aftenpostens blanding av en artikkel og en meningsytring fremkommer det imidlertid at e-boken er på vikende front. Grunn nummer 1 er at salg av det markedsledende lesebrettet Kindle har stagnert … i alle fall i den britiske bokhandlerkjeden Waterstones butikker. Så det så.
Grunn nummer 2 er at veksten av e-boksalget dabber av … i USA … hvor e-bøker allerede har en markedsandel på 20 prosent. I Norge økte e-bok-omsetningen med 70 prosent fra 2012 til 2013, noe også Aftenposten innrømmer, men her avfeies det hele med at markedsandelen er mye lavere her. Det er jo i og for seg riktig, men den voldsomme prosentvise veksten spenner på en måte beina unna argumentet om at salget dabber av.
Oppsummert, altså: Salget av e-bøker og lesebrett er enten lavt eller dalende. Ikke noe å bry seg om.
Aftenposten, 13. februar:
Gyldendal-sjefen: – Vi skal bli den aktøren utenfor Amerika som møter Amazon best
Ti dager senere. Den samme journalisten som skrev partsinnlegget over, skriver nå følgende:
Bokbransjen lever i konstant fare for at nettgiganten Amazon en dag bestemmer seg for å satse i Norge. I tillegg truer nedlastingstjenester som Apples iBooks og Google Play.
Jøss. Hvor kommer denne «konstante faren» fra, Aftenposten, hvis papirboken aldri vil dø og e-boken er en avslørt bløff? Frykten her handler nok om at Amazon skal begynne å selge norske papirbøker, men hvis det var hele sannheten, hvorfor fremstilles plutselig iBooks og Google Play som trusler?
Saken omhandler Gyldendals digitale strategi, noe som faktisk er en nyhetsverdig sak for alle oss som aldri i vår villeste fantasi kunne se for seg at de hadde en. Men det kan du skrive opp at de har! Avtroppende Gyldendal-toppsjef avslører:
– Vi har hatt som parole i tre år at vi skal bli den aktøren utenfor Amerika som møter Amazon best og mest offensivt.
Fin parole, da. En spedalsk mann som angriper en hel hær kun ved hjelp av en lett brukt tannpirker kan godt sies å være «mest offensiv», men er han «best»? La meg minne om at uttalelsen kommer fra et forlag som selger e-boktitler for opptil 299 kroner:
Amazon.com selger i skrivende stund Robert Wilson-boken øverst i bildet for $6,82 til min Kindle. Selv med dagens dollarkurs betyr det at jeg kan kjøpe boken på originalspråket fem ganger før jeg når prisen av den norske, og fortsatt ha penger igjen til en frappuccino. Ta mitt ord for det, Gyldendal: Dere er ikke best.
Og så lenge forlagene tror kampen med Amazon kommer til å stå om papirbokdistribusjonen, vil jeg heller ikke anbefale dem å være offensive.
3 tanker om “Trusselen e-bøker”
Jeg ble født med boka i hånda for over 62 år siden, og bøkene har fulgt meg hele livet. Nå går det nesten bare i ebøker, og for meg ebøker på norsk. Så for meg er dessverre ikke Amazon eller andre som selger bøker på andre språk et alternativ. Tilgangen på ebøker på norsk er jo blitt bra, men prisnivået er nesten på høyde med papirboka, dessverre. Ei papirbok kan jeg gi videre, låne bort og selge som jeg vil, men det kan jeg vel egentlig ikke med eboka? Bibliotekene satser på et ebokformat jeg ikke kan/ vil akseptere, jeg vil lese ebøkene på lesebrett (Kindle). For å si det slik; en trykker ikke skjønnlitteratur på glanset papir, det vil aldri fremme leselysten. Ebøker på lesebrett er jo bare topp, bøkene tar ikke opp unødig plass, de er lette å ta med, du kjøper og får dem på plass fra godstolen på sekunder, de er lettere å holde enn tunge bøker, og ikke minst, innholdet og leseopplevelsen er den samme.
«En trykker ikke skjønnlitteratur på glanset papir.»
Briljant uttrykt. Jeg er også en svoren Kindle-tilhenger, og mener at de som kun har prøvd e-bøker på tradisjonelle skjermer ikke bør avskrive dem før de også har forsøkt lesebrett.
Jeg er imot lesebrett, da man tydelig også kan bruke veske som mann (man purse). Ref. bildet i artikkelen.