Hva om Jesus faktisk kommer tilbake?

Jeg er ikke kristen. Jeg tror ikke at Jesus noen gang kommer tilbake, for jeg tror ikke Jesus finnes, i alle fall ikke i form av den superhelten som ble omtalt i Bibelen. På tross av dette har jeg i fullt alvor skrevet en beretning som gjør et seriøst forsøk på å utforske hvordan verden ville sett ut om Jesus faktisk kom tilbake. Hvorfor ble det slik?

Ildsjøen tar utgangspunkt i at det er seksten år siden Johannes’ åpenbaring ble virkelighet. Alle som har lest hvordan Bibelen ender, vet at dette ikke er noe å se frem til. Skulle man ha filmatisert dette hjørnet av bibelhistorien, er det omtrent bare Roland Emmerich (mannen bak katastrofefilmer som Independence Day, 2012 og The Day after Tomorrow) som hadde vært oppgaven verdig. Når Jesus kommer tilbake til oss, er det ikke på kaffeslabberas. Langt ifra. Da er det for å slå seg løs på en måte som den guddommelige overmakten ikke har gjort siden det gamle testamentet. Store deler av kloden endevendes i totalt kaos. Trærne brenner. Livet i havet dør. Folkemasser brennes levende. Imens tusler Jesus omkring og håndplukker de menneskene Han vil ha med seg videre. Samtidig sender Han en saftig andel av oss nedenom og hjem.

Dette er ingen spøk, folkens.

Selv om disse hendelsene er forvarslet i verdens mestselgende bok, er det min påstand at denne nye virkeligheten vil komme bardus på de fleste av oss. Med årene vil jeg imidlertid tro at det meste av ståhei har lagt seg, og handlingen i Ildsjøen foregår som nevnt seksten år etter at Jesus tok med seg de beste av oss og kvittet seg med de verste. I min versjon av Tusenårsriket – den tusen år lange perioden frem til Jesus skal dømme de siste levende og døde – lever alle vi andre, vi middelmådige, fortsatt på Jorden. På en måte lever vi videre som om ingenting skjedde. Samtidig har alt forandret seg. For der hvor enkelte av oss tidligere trodde på Jesus, vet vi nå. Alle sammen.

Og det var her ideen til Ildsjøen ble født. Med tankeeksperimentet «hva om vi alle faktisk visste at Jesus fantes?».

Gjennom arbeidet med Ildsjøen har jeg lest meg opp på både Bibelen og bibeltolkning, og blitt godt kjent med hvor ulike meninger som rår der ute om hvordan Guds ord faktisk skal forstås. Med Ildsjøen har jeg valgt å tviholde på så mange av disse usikkerhetene som mulig. Det mest logiske å se for seg er kanskje at Jesus ved en eventuell retur hadde ryddet opp i alle bibeltolkninger og sagt hvor skapet sto. Jeg er jaggu ikke like sikker. Jesus slår meg som en mann som liker å snakke i bilder, metaforer og lignelser. Jeg velger å tro at store rom for tolkninger var tilsiktet, fordi de skaper rom for den frie viljen. Og er det ikke den enkeltes spesifikke utøvelse av fri vilje som til syvende og sist bør være det som slipper oss inn i Hans rike eller holder oss utenfor?

I Ildsjøen er menneskeheten fortsatt i villrede over hvorfor Jesus tok akkurat dem han tok, og hva som skal til for at vi skal få bli med ham til den nye Jorden når Tusenårsriket kommer til sin ende. På slike omstendigheter vil folk respondere ulikt. Atle, som er langnovellens hovedperson, har jevnt over reagert med en altoverskyggende frykt for å trå feil. Denne frykten er lett å kjenne seg igjen i. Her handler det ikke om å miste jobben, rote til ekteskapet eller havne på etterskudd hos kreditorene. Det handler om å vinne evig liv … eller bli dømt til evig fortapelse. Intet mindre.

Når så mye står på spill, er det klart det har konsekvenser for hvordan vi lever, selv når spillereglene er uklare. Fascinasjonen for denne problemstillingen var det som til slutt ble til Ildsjøen.

Underveis i skrivearbeidet kom jeg til min egen lille åpenbaring: Denne endeløse strebenen etter å svare på en uklar bestilling hvor det står om liv og død, er hvordan mange kristne allerede lever. Hver eneste dag. Dere som tror på Jesus i dag. Dere som prøver å følge Guds ord i et håp om en gang å få komme til Himmelen på bakgrunn av deres handlinger.

Da jeg startet skrivearbeidet med denne historien, hadde jeg ikke trodd jeg skulle ende opp her, men vet dere hva? Ildsjøen er tilegnet dere. For etter å ha skrevet Ildsjøen, tror jeg kanskje jeg forstår bedre hva dere går gjennom.

Jeg håper bare dere har en lystigere hverdag enn Atle.


Først publisert som mitt åttisjette nyhetsbrev.

I videoen nedenfor kan du høre meg lese et utdrag av Ildsjøen:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *