«Yo yo yo my main man Baltasar. Skjer ‘a?»
«Er her for å gi en gave til ungen, da vettu.»
«Ah. Nice. Hva bringer herren?»
«Næææh, tenkte jeg skulle dra på litt. Ikke ofte jomfruer føder Guds sønn, liksom. Så jeg flesker like godt til med myrra.»
«Shit ass, veit ikke hva det er engang, jeg. Men råbra, det, da. Dyrt, eller?»
«Ganske. Enn du, da, Melkior?»
«Sjekk her, da. Røkelse. Fett, eller? Nyfødte digger røkelse. Beste kidsa veit.»
«Herlig! Vi er noen røvere på gaver, vi to. Det må jeg si.»
«Vi er føkkings best, det er det vi er. Hei, shit ass, er ikke det Kaspar der borte? Yo, Kasparillo!»
«Næmmen er det ikke Melkior og Baltasar på bytur? Hva i svarte er det for noe søppel dere kommer trekkende med til pjokken?»
«Søppel? Kis, røkelse er –»
«Bring on the bling, sier nå jeg. Suck on this!»
«Serr? Gull!? Har du råd til dette?»
«Motherfucker, dette er Guds sønn vi snakker om. De kommer til å skrive bøker om dette i årtusener. Ikke faen om jeg skal bli stående igjen som stuten som ga … hva i helsike er dette, Baltis? Potetmel?»
«Vær litt grei, da, Kaspar. Det er myrra.»
«Myrra? Det vet ikke folk hva er, engang!»
